Hva skjer? Hvorfor er du lei deg?..

En tåre triller nedover kinnet mitt..deretter kommer det flere... Jeg visste at det var noe jeg ikke hadde fått vite. Skjønte det på forhånd. At det var noe usagt. Noe som gjorde at ting ikke var som før. Det var uvant. Visste ikke hva jeg skulle si. Bare gråt. Glad for at det endelig ble sagt. Glad for at det ble sagt til meg. Skjønte plutselig alt. Det var så masse. Det kom så plutselig. Hadde hopet seg opp. Visste det var noe gale. Tenk at det hadde vært der hele tiden.. rett foran fjeset mitt.

Tenk at jeg ikke skjønte noe før nå. Pusten blir tung igjen. Kjenner jeg leter etter de riktige ordene. Må jo si noe, men hva kan jeg si? Kan ikke gjøre noe. Er ikke mitt problem på en måte. Må bare vise at jeg er der. At jeg gjerne lytter. Men er det nok?

Det er alvorlig. Verre enn jeg trodde. Mye verre. Noen ganger har jeg tenkt tanken, men aldri turt å si noe. Trodde det var normalt. Vet hva jeg skal se etter nå. Når jeg skal bli bekymret. Det er utrolig, at det var rett foran meg. At jeg ikke skjønte det. Hvordan blir det framover? Hvordan kan jeg hjelpe? Det er så mange spørsmål. Så mye vondt som har skjedd. Ikke meg det gjelder. Men jeg må være der. Dette tok jeg tungt. Ville ikke gå. Det var ikke nok tid. Ønsket å hjelpe.. Men hvordan?

Kjenner likevel en lettelse. Det er sagt. Slipper å lure mer på hvorfor ting har vært som det har vært. Hvorfor noe er borte. Slipper å lure lenger. Vet det nå. Vet alt. Er glad for det. For at det ble sagt til meg. Vet at dette bare er starten. Gruer meg til reisen. Hvordan kan jeg støtte?

Tårene er vekke nå. Tankene er der. Det er vondt. Skulle ønske det skjedde meg istedetfor.
DU betyr så mye for meg. Skulle ønske jeg kunne gjøre alt godt igjen...

Vonde ting har skjedd flere som betyr mye for meg den siste tiden. Det er hardt. Å ikke kunne si noe til andre. Det er hardt å la vær å tenke for mye på det. Håper jeg kan hjelpe. At du vet at du kan komme. Når som helst. Hvor som helst.
Vet at kanskje noen er redde for å stille spørsmål. For å stille de riktige spørsmålene. Spørsmål som ikke sårer, men som krever et svar uten at den du bryr deg om blir irritert. Det er ikke lett. Men gjør det. De skjønner det. At du bryr deg.

Å VÆRE STERK

Å være sterk er ikke å løpe raskest,
å hoppe lengst eller løfte tyngst.

Å være sterk er ikke å vinne,
alltid å ha rett eller å vite best.

Å være sterk er å se lyset når det er som mørkest,
sloss for noe man tror på,
selv om man ikke har krefter igjen;
se sannheten i øynene
selv om den er hard.

Skrevet av Bjørn-Ove(?)