Friday, January 18, 2008

Skype - connecting people!

Jeg er DAUtrøtt! Klokken er halv tre.
Jeg snakket med Ane i 2 timer:) smiil*
(og med Adeli, Nautvik og Hanne:)
Mobilen min er død. Tror jeg da.
Det er trist i grunn. Jeg kan sende meldinger, men ikke få. Hva er gleden da, hæ?
Nå er jeg "stuck" med den gamle Nokiaen på 15 cm. wohoo! party!*
Jeg har ødelagt hele musematten ved å tegne på den med sprittusj, kremt*
Sene nattestider påvirker min kreative sans!
dvs: jeg har tegnet piler gjennom hodene på de folkene som faktisk ER på musematten...
Høhø* pappa blir ikke blid;)
Jeg må gå på badet! Før jeg dør!
God natt alle folk!



(Off! Hva kan man si? hæ?..hehe:)

Friday, January 11, 2008

Hva skjer? Hvorfor er du lei deg?..

En tåre triller nedover kinnet mitt..deretter kommer det flere... Jeg visste at det var noe jeg ikke hadde fått vite. Skjønte det på forhånd. At det var noe usagt. Noe som gjorde at ting ikke var som før. Det var uvant. Visste ikke hva jeg skulle si. Bare gråt. Glad for at det endelig ble sagt. Glad for at det ble sagt til meg. Skjønte plutselig alt. Det var så masse. Det kom så plutselig. Hadde hopet seg opp. Visste det var noe gale. Tenk at det hadde vært der hele tiden.. rett foran fjeset mitt.

Tenk at jeg ikke skjønte noe før nå. Pusten blir tung igjen. Kjenner jeg leter etter de riktige ordene. Må jo si noe, men hva kan jeg si? Kan ikke gjøre noe. Er ikke mitt problem på en måte. Må bare vise at jeg er der. At jeg gjerne lytter. Men er det nok?

Det er alvorlig. Verre enn jeg trodde. Mye verre. Noen ganger har jeg tenkt tanken, men aldri turt å si noe. Trodde det var normalt. Vet hva jeg skal se etter nå. Når jeg skal bli bekymret. Det er utrolig, at det var rett foran meg. At jeg ikke skjønte det. Hvordan blir det framover? Hvordan kan jeg hjelpe? Det er så mange spørsmål. Så mye vondt som har skjedd. Ikke meg det gjelder. Men jeg må være der. Dette tok jeg tungt. Ville ikke gå. Det var ikke nok tid. Ønsket å hjelpe.. Men hvordan?

Kjenner likevel en lettelse. Det er sagt. Slipper å lure mer på hvorfor ting har vært som det har vært. Hvorfor noe er borte. Slipper å lure lenger. Vet det nå. Vet alt. Er glad for det. For at det ble sagt til meg. Vet at dette bare er starten. Gruer meg til reisen. Hvordan kan jeg støtte?

Tårene er vekke nå. Tankene er der. Det er vondt. Skulle ønske det skjedde meg istedetfor.
DU betyr så mye for meg. Skulle ønske jeg kunne gjøre alt godt igjen...

Vonde ting har skjedd flere som betyr mye for meg den siste tiden. Det er hardt. Å ikke kunne si noe til andre. Det er hardt å la vær å tenke for mye på det. Håper jeg kan hjelpe. At du vet at du kan komme. Når som helst. Hvor som helst.
Vet at kanskje noen er redde for å stille spørsmål. For å stille de riktige spørsmålene. Spørsmål som ikke sårer, men som krever et svar uten at den du bryr deg om blir irritert. Det er ikke lett. Men gjør det. De skjønner det. At du bryr deg.



Å VÆRE STERK
Å være sterk er ikke å løpe raskest,
å hoppe lengst eller løfte tyngst.

Å være sterk er ikke å vinne,
alltid å ha rett eller å vite best.

Å være sterk er å se lyset når det er som mørkest,
sloss for noe man tror på,
selv om man ikke har krefter igjen;
se sannheten i øynene
selv om den er hard.
Skrevet av Bjørn-Ove(?)

Saturday, January 5, 2008

Bikbok

Mange tenker kanskje, at det å være ekspiditør i butikk er en kjedelig jobb der man liksom må rydde hele tiden og at alt bare er dumt, og i tillegg har mange butikkhjelper fått stempel som dumme, hehe...
Jeg tenkte å motbevise den teorien nå:)
Jeg startet i Bikbok da jeg akkurat hadde fylt 16 år, altså for snart to år siden. Det var drømmejobben, og jeg kunne ikke fått noe bedre "første-jobb". Da jeg startet var det hardt, jeg måtte lære om klærne, hvordan jeg skulle behandle kundene og jeg ble lært opp til å bli en selger som faktisk den dag idag elsker jobben! Det har vært mange oppturer og få nedturer..
Det beste med hele jobben, er den kontakten en får med de som kommer opp i butikken. Det å snakke med kundene, fortelle om klærne og i det hele tatt være til hjelp, er kjempe gøy! Og når jeg har fått positive tilbakemeldinger er det det som har holdt meg oppe, og det som har gjort jobben gøy.
Jeg jobber med 9 fantastiske jenter, i alt er vi jo flere, ettersom Hordaland inneholder 9 butikker tilsammen, sikkert rundt 100 fantastiske jenter! Og ikke nok med at de er vakre, men alle er skikkelig smarte å (haha, føler meg litt teit her nå, men..). Bare på jobben min har vi jenter som studerer både juss, kirurgi, markedsøkonomi, sykepleie, språk (++)! Og jeg vet at hver og en kommer til å gjøre det bra uansett hva de velger å gjøre videre!
I tillegg er jobben utroolig givende, og jeg har spesielt to tilfeller som jeg har/vil ta med meg videre. Det er spesielt når en får hjelpe barn/ungdom som er sykisk utviklingshemmet, for de gir så utrolig mye tilbake! Den første uken jeg jobbet i Bikbok, husker jeg at jeg hjalp tre funksjonshemmede med å finne bukser, og det var så kjekt! Ikke nok med at de gikk kjempeblide ut av butikken, men jeg kunne se at foreldrene var takknemlig også, og det betydde veldig mye, spesielt siden jeg akkurat hadde begynt i jobben.
I går skjedde det igjen. En jente i 16-årsalderen kom inn i butikken sammen med sin mor. Jeg hjalp de å finne klær. Hun endte opp med en rosa collage-genser med glitter i og var nydelig i den. I tillegg fant også moren et par hansker som var helt passe til genseren! Underveis kommenterte jenten mye av det jeg gjorde, og jeg fikk kommentarer som:
"Jaaa!!! Den var fin!!!"
"Hvorfor ler du så mye?"(det vet jo de som kjenner meg at jeg kanskje gjør en del, da men.. ;)
og mye mer...
Etter at jeg hadde hjulpet dem hele tiden, og snudde ryggen til for å se etter noe på lageret hører jeg jenten si at:
"Hun jenten var grei og flink å hjelpe, disse klærne var fine". Da kjente jeg en utrolig god følelse inni meg. Denne dagen trengte jeg! Det å kunne gå hjem fra jobb og vite at ihvertfall en satt pris på deg er utrolig viktig! Og det er noe jeg alltid kommer til å ta med meg.
Og alle folk enten de har donws, er utviklingshemmet, eller ganske enkelt, helt "normale" (hva nå enn som er definisjonen på det) er fantastiske. Og disse to episodene som jeg har tatt vare på vil jeg alltid ta med meg, for noen kunder er rett og slett fantastiske, og ikke minst skjønne og brutalt ærlige personer.
Jeg ELSKER jobben min, og ikke minst: De jeg jobber med. Spesielt også hun som jeg jobbet sammen med igår. Det var utrolig koselig! Og en god følelse å sovne inn til når en kommer sliten hjem og legger seg etter en travel fredagskveld. Trist å slutte på jobben nå, men godt å slutte mens alt er på topp! Ha en fantastisk helg, og speaking of helg, GRATULERER med dagen til Helge som er 18 år idag!
Jeg må løpe, jeg skal på jobb:D